Det som ved første øyekast synes å være en mer eller mindre
tilfeldig
kombinasjon av farger, åpenbarer seg etter nøyere observasjon som en
godt planlagt komposisjon. I de ferdig utviklede arbeidene, vil
betrakteren se godt gjennomtenkt bruk av farger og kunstnerisk
dyktighet. Skisser og studier er viktige forberedelser for Goller, men
han gir også plass til spontanitet i sine arbeider. Hans malerier viser
kontinuerlig refleksjon - han konsentrerer seg om bestemte ideer og
temaer, snur dem opp ned og innsiden ut. I noen tilfeller er dette
repeterende, og man kan sette pris på/forstå denne prosessen i hans
arbeider. De er verken polerte eller livløse kreasjoner, men impulsive
og følsomme malerier. Nærmere studier av Gollers arbeider avdekker
mange fortellinger. Som en stor bok, gir maleriene oss et vell av
historier. Det er litt som arkeologi: Hvis vi vil finne dem, må vi
"grave" i flere lag. Et tillegg til det interessante og mystiske ved
hans arbeider,er hans utnyttelse av særegne bokstaver - skapt av
kunstneren selv. Som runetegn eller steinalder-symboler er de i nesten
hvert arbeid ripet inn i malingen, og hjelper oss til forståelse. Dette
er Gollers personlige symboler, og de representerer kompleksitet og
sammenfallenhet i ulike hendelser som er karakteristisk for vår tid.
Form og innhold av orkestral rikdom strømmer over de store lerretene.
Tilskueren kan nesten sammenligne effekten av denne type bilder med en
"horror vacui" (angst for vakuum). Dette er i motsetning til mindre
tegninger og arbeider på papir som viser en mye mer konsentrert bruk av
kunstneriske elementer (som er typisk for kammermusikk) og fungerer som
et fint motstykke til de større arbeidene. Disse komposisjonene er mer
sparsomme, ettersom de er redusert til færre elementer. Med disse
enklere arbeider blir en annen side ved Michael Goller tydelig: Det
kresne øye vil se en konflikt i skaperens kunstneriske anvendelse.
Nøyaktige tegninger med fine linjer - det meste still life-motiver
eller gamle portrett-byster - sammen med elegant malingsprut, drypp og
flekker, gir verkene en egen levende dynamikk og rytme.
Alexander
Stoll, juni 2006 (oversettelsen:
Terje Rønnes)
Noen ganger gjør han
det hver for seg, men ofte gjør han det om hverandre. Han er muligens
det mest rastløse og framtidsskuende medlem av de fire
Querschlag-kunstnere, der selv-tvil er tett forbundet med høytflygende
tanker. Hans malerier er ornamentale, uttrykksfulle og fortellende på
samme tid. De mikser tegneserie-elementer med fargenes abstrakte magi,
og ønsker å uroe tilskueren ved et direkte innhold som likevel er
kunst. En drømmer som er klar over virkeligheten, men som likevel har
en assosiativ uttrykksmåte og som ønsker å tegne sitt univers ved hjelp
av poesi. Dermed: Titlene på hans malerier blir avhengig av skaperen
for forståelse av sinn og materie, noe som ser ut som labyrintens
forvirring. Igjen og igjen, i maleriene er det skrevet ord og setninger
som ofte er vanskelig å forstå, slik at de ligner hieroglyfer. Bizarr
mumling i tid der perspektivene snus, rom blir låst av fargelag,
figurer og dyr står fast et sted i bilde-lagene, fotspark sprer og
hender forsvinner. Noen ganger kan det vises standardiserte rektangler
som plutselig bringer nøktern virkeligheten inn i det kreative kaoset -
med en annen kode for kommunikasjon. Likevel, Michael Goller er
fortsatt knyttet til jorden, som han gjør det med munnen full av
sjokoladekrem eller under samtale med en te-pose. Det er alltid mer av
ironi og dypere mening, samt poesi enn verden skjult bak. En ting er
sikkert: Hans malerier blir en antipol til kald, sentimental
produkt-estetikk gjennom sin sensoriske substans.
Dr. Ina Gille,
kunsthistorikeren, Leipzig mai/2005 (norsk: Terje Rønnes)
Michael Gollers kunstform er sterkt influert av ekspressiv
kunst og kalligrafisk utøvende kunstnere. Som en beundrer av
vår media-tid og sitt profesjonelle måte
å ta til seg ulike medieformer, er han ikke desto mindre en
lidenskapelig maler. Med sine gode erfaringer av både skrift
og bilde, prøver Michael Goller å gjenspeile dette
i sine tallrike malerier, nettverk og kommunikasjon er også
betydningsfullt. Den største virkningen i hans arbeid
får han frem ved en syntese (sammenstilling) av bilder og
ord. Hensikten er å få betrakteren til å
forstå innholdet i Michael Gollers grafiske
tenkemåte i hans bilder og hva de viser. Michael Goller
hører hjemme i kunstgenerasjonen som anvender både
ord og bilde. De som arbeider med bilde og ord, og med syntese har
begge et felles mål - de etterstrever en urasjonell
virkelighet. En betydelig uttrykksform inntreffer når hans
patosmalerier med sine symboler kommer til uttrykk og blir synlige.
Hans temperament lever i fargene. Han har et intensivt og stort behov
til alltid å formidle maksimalt kontrollert energi, som er
svært viktig for ham. Goller etterlater spor og gester
på lerretet - deler og flyktige notiser, hvilket
åpenbart viser at denne mannen lever intensivt i
vår nye medietid, og at han tar vare på denne
kommunikasjon- og uttrykksform. I den senere tid har Michael Goller
utviklet seg dramatisk til et mye uttrykksfullt maleri. Hans store og
sterke kjennetegn, er at i et vakkert pastosmaleri også
behersker følelsene til å gå over i
dypsindighet. Et viktig kjennetegn er også forgreningen
m.h.t. synteser av ulike syn til et kompleks. ...
Bernd Weise, februar/2001 (oversettelse: Karen Andersen)
